I've shed enough tears. I'm sick of being alone. The world has always been against me, my heart and soul. My destiny won't no longer be to shed tears for others. I'm sick and tired of being alone, being in pain. You can't even imagine. I'm not spoiled, I've never been truly happy, there has always been something that won't give me what I need. I might be happy, I might love that one person. But with all this pain in my heart, how can I make him happy? I need just something. This have been as long as I've lived. Why? I won't even say what it is. I feel ashamed of it, no one knows about this. That's why I'm so open about myself, because no one can see this one side of me.
I just can't handle this anymore. Inside, I'm dying. Why did this happen to me? I can't even explain what it is. People is gonna blame, yeah, I can't even handle to write this down. It might be just one thing, but it's so big, so huge.
I admit that I love you, and you make me happy! That's why I'm asking you to just stay, just hold me tight! Please, don't leave. I'm scared of being alone. I don't want to do this no longer.. Just.. Help me..
~ Lil' Kriss
fredag 20. mai 2011
tirsdag 17. mai 2011
Det å være delaktig i en religion!
Ja, jeg har tenkt mye på dette i det siste, jeg ble konfirmert på søndagen som var :)
Men det jeg prøver å komme frem til er at.. Nesten alle jeg kjenner konfirmerer seg kun i kirken fordi alle andre gjør det. Mange av dem tror ikke en gang på det. Noen har også nevt at de gjør det pga penger og gaver. Er ikke dette litt blasfemisk, hvis jeg har forstått ordet riktig?? I enkelte kristnes ører, blir det ikke som å si "Gud, nej han finnes ikke, men jeg er kristen" ?? Da går man jo imot troen om Gud!??
Jeg syns det er litt teit. En ting som trekker mange konfirmanter inn i kirken er leiren de drar på. Du kjenner de fleste, men likevel langt ifra alle. Du bruker dette som en sjanse til å bli mer kjent med "HAM" eller "HENNE", eller bruker dette som en ny start. Misbruk av kirkens navn, og alt det kirken står for?? "Gud elsker alt og alle uansett hva, og han har noe stort i vente for oss alle"
Det er iallfall det jeg tror. Jeg har vel noe som kan kalles et litt liberalt bibelsyn. Som sagt, er nettopp konfirmert. Og en annen ting, jeg valgte frelsesarmeens konfirmasjonsopplegg. Der har vi tre hoveddeler; bibelen/den kristne tro, etikk og frelsesarmeens arbeid og historie. Jeg valgte dette etter at jeg hadde gått i undervisning i statskirken en stund.. Men jeg byttet, fordi jeg syns at det var litt mer fundamentalistisk i kirken, vi hadde én fasit. Da jeg kom til Frelsesarmeen følte jeg at det ble litt mer åpent for meg. Vi kunne diskutere gjennom samtaler, og konfirmantene hadde mer å si, og vi kom alltid frem til mer enn ett svar. Og vi lærte også en del om etikk, hvordan et individ kan gjøre en forkjell i den store verden. Det å kunne finne seg selv. Så lærte vi om Frelsesarmeens virke og arbeid, og hvordan Frelsesarmeen oppstod og litt sånn. Så var det fantastisk å møte nye folk jeg ikke en gang kjente. Men jeg har alltid hatt en relasjon til frelsesarmeen derav at farmor er en pensjonert offiser, og mesteparten av livet mitt har jeg vært speider i Frelsesarmeen, og vært med på diverse arrangement!
Men tilbake til det med tro. Jeg tror at det er viktig å ha noe å tro på, å ha noe å kunne holde på. Men er det å late som man tror det samme som å lyve? Kanskje du bare vil føle tilhørighet? Gud holder sitt favn åpent for alle! Og jeg må innrømme at det er ikke alt i bibelen jeg tror på. Men jeg vet at.. Jeg tror det finnes ett eller annet, eller en eller annen der ute som styrer oss. At det er en skaper, at det er en alfa og omega.
Ofte spør folk "hvis Gud fins, hvorfor finnes det da krig? Kan han ikke bare stoppe det?" Gud har gitt mennesket en fri vilje til å kunne velge. Et menneske velger selv hva h*n tror på, og hvordan h*n vil løse problemer og div andre ting. Har dere lest historien om Adam og Eva, om kunnskapens tre? Hørt om begjær som går over behov? Menneske har blitt fråtsende og grådige. Det er en av de syv dødsyndene.. Skal vi se om jeg husker de;
- hovmot
- begjær
- utuktighet
- stjeling
- vold
Jeg husker ikke mer --" men man ser jo poenget.. Det handler om å være et godt menneske. Og jeg bare vet at søle har gjort minst en av de syv dødssyndene, om så ikke alle.. Men Gud tilgir! Jeg tror, fordi det er godt å ha noen å tro på, å ha noen å be til. Å kunne tenke at det er noen som alltid lytter<3 troen min gir meg håp, og håpet gjør meg lykkelig<3
Takk for meg
- Lil' Kriss
Men det jeg prøver å komme frem til er at.. Nesten alle jeg kjenner konfirmerer seg kun i kirken fordi alle andre gjør det. Mange av dem tror ikke en gang på det. Noen har også nevt at de gjør det pga penger og gaver. Er ikke dette litt blasfemisk, hvis jeg har forstått ordet riktig?? I enkelte kristnes ører, blir det ikke som å si "Gud, nej han finnes ikke, men jeg er kristen" ?? Da går man jo imot troen om Gud!??
Jeg syns det er litt teit. En ting som trekker mange konfirmanter inn i kirken er leiren de drar på. Du kjenner de fleste, men likevel langt ifra alle. Du bruker dette som en sjanse til å bli mer kjent med "HAM" eller "HENNE", eller bruker dette som en ny start. Misbruk av kirkens navn, og alt det kirken står for?? "Gud elsker alt og alle uansett hva, og han har noe stort i vente for oss alle"
Det er iallfall det jeg tror. Jeg har vel noe som kan kalles et litt liberalt bibelsyn. Som sagt, er nettopp konfirmert. Og en annen ting, jeg valgte frelsesarmeens konfirmasjonsopplegg. Der har vi tre hoveddeler; bibelen/den kristne tro, etikk og frelsesarmeens arbeid og historie. Jeg valgte dette etter at jeg hadde gått i undervisning i statskirken en stund.. Men jeg byttet, fordi jeg syns at det var litt mer fundamentalistisk i kirken, vi hadde én fasit. Da jeg kom til Frelsesarmeen følte jeg at det ble litt mer åpent for meg. Vi kunne diskutere gjennom samtaler, og konfirmantene hadde mer å si, og vi kom alltid frem til mer enn ett svar. Og vi lærte også en del om etikk, hvordan et individ kan gjøre en forkjell i den store verden. Det å kunne finne seg selv. Så lærte vi om Frelsesarmeens virke og arbeid, og hvordan Frelsesarmeen oppstod og litt sånn. Så var det fantastisk å møte nye folk jeg ikke en gang kjente. Men jeg har alltid hatt en relasjon til frelsesarmeen derav at farmor er en pensjonert offiser, og mesteparten av livet mitt har jeg vært speider i Frelsesarmeen, og vært med på diverse arrangement!
Men tilbake til det med tro. Jeg tror at det er viktig å ha noe å tro på, å ha noe å kunne holde på. Men er det å late som man tror det samme som å lyve? Kanskje du bare vil føle tilhørighet? Gud holder sitt favn åpent for alle! Og jeg må innrømme at det er ikke alt i bibelen jeg tror på. Men jeg vet at.. Jeg tror det finnes ett eller annet, eller en eller annen der ute som styrer oss. At det er en skaper, at det er en alfa og omega.
Ofte spør folk "hvis Gud fins, hvorfor finnes det da krig? Kan han ikke bare stoppe det?" Gud har gitt mennesket en fri vilje til å kunne velge. Et menneske velger selv hva h*n tror på, og hvordan h*n vil løse problemer og div andre ting. Har dere lest historien om Adam og Eva, om kunnskapens tre? Hørt om begjær som går over behov? Menneske har blitt fråtsende og grådige. Det er en av de syv dødsyndene.. Skal vi se om jeg husker de;
- hovmot
- begjær
- utuktighet
- stjeling
- vold
Jeg husker ikke mer --" men man ser jo poenget.. Det handler om å være et godt menneske. Og jeg bare vet at søle har gjort minst en av de syv dødssyndene, om så ikke alle.. Men Gud tilgir! Jeg tror, fordi det er godt å ha noen å tro på, å ha noen å be til. Å kunne tenke at det er noen som alltid lytter<3 troen min gir meg håp, og håpet gjør meg lykkelig<3
Takk for meg
- Lil' Kriss
lørdag 14. mai 2011
Psykopate meg xD
Lurer på om jeg har blitt alovorlig hjerneskadd Ô.o i løpet av de siste sikkert 7 dagene har jeg hatt kuldefeber og kuldesvette flere ganger, og holdt på å svime av på skolen.. Så har jeg vært så utrolig kvalm, og har ikke klart å spise stort --"
Nå har jeg begynt å spise mer igjen xD og jeg begynner å bli bedre, men ikke psykisk Ô.o Jeg kastet nettopp puter på min eldre bror som faktisk er myndig nå.. Også i neste sekund lå jeg på gulvet og hadde totalt latterkrampe --" og jeg har en psyko pipelatter, som jeg hadde håpet på å ha vokst fra meg for lenge siden.. Her er en link.. Den er tragisk..
http://www.youtube.com/watch?v=SUGHVCspprY&feature=youtube_gdata_player
Dette er fra ifjor.. Det er bestevennina mi vi ser her, og den syke latteren i bakgrunnen, eller som egentlig er ganske høy, er min --" hahah!! Du kan se skoen min Ô.o
Nå har jeg begynt å spise mer igjen xD og jeg begynner å bli bedre, men ikke psykisk Ô.o Jeg kastet nettopp puter på min eldre bror som faktisk er myndig nå.. Også i neste sekund lå jeg på gulvet og hadde totalt latterkrampe --" og jeg har en psyko pipelatter, som jeg hadde håpet på å ha vokst fra meg for lenge siden.. Her er en link.. Den er tragisk..
http://www.youtube.com/watch?v=SUGHVCspprY&feature=youtube_gdata_player
Dette er fra ifjor.. Det er bestevennina mi vi ser her, og den syke latteren i bakgrunnen, eller som egentlig er ganske høy, er min --" hahah!! Du kan se skoen min Ô.o
How can that little child smile??
I can see a little child, she's so happy! She smiles like every day's the best day. I can't even remember this childhood happiness, and I'm only fourteen. I can't remember how it's to live without any concerns. How it's to liv in your own little bubble. I want to be that little child again, no worries. As I grow older and older, I understand more and more about responsibility. But I don't want to know about such things. I could wish that we could live happily ever after, without knowing 2 + 2 = 4, or knowing that earth might get destroyed one day. Why do we have to know such things!?? I want to be a small child again, when I actually were one of the tallest in class, when I was shy. I can remember it now! I was the smart little girl that was so shy! I was kind of a bookworm.. Ouch, that hurts.. And I was very boyish.. Heh heh.. I did the stuff the guys did, girl stuff was for losers! I've became everything else then what most people thought of me. Look at me now! Most of the people thought that I would become a little princess, the nerd or the guy buddy. It's a bit embarrassing to say stuff like that, but I'm proud of my self! I know that I'm not like everyone else in the world.. But still, I don't know what I am, or who I am.. I don't like this state of being a teenager! When you was a little child, nothing mattered.. And when I grow up, I jut hope for me to find my place in society and live happily ever after. I want to become a psychologist! Or something in the subject of journalism, or something with photo! Since my childhood dream of becoming a world famous designer's broken.. Yeah, but you see it.. But mostly I want to become something like a psychologist. And I've already begun to plan my weddingdress! I feel so pathetic --" but I love dress', that's another thing that not everyone knows a about me, and I love wearing skirts! I don't know why, but it's jut like so. But still.. I have my whole life in front of me :) And I want YOU to take part in it! Tihi <3
fredag 13. mai 2011
Vennskap..
Du har virkelig fått meg til å innse hva vennskapet vårt betød for deg. Du driter i alt og alle.. Når skal du bli mer moden og lære?
Jeg har alltid vært glad i deg, det var en grunn til at jeg anså deg som en av mine nærmeste. Du betyr fortsatt mye for meg, og du aner ikke hva vennskapet vårt betød for meg! Jeg var vel bare enda en brikke i det teite spillet ditt! Jeg har alltid vært den som har unnskyldt. Jeg har alltid vært den som hjalp deg opp på beina dine igjen, det var fordi jeg anså deg som en bror. Du har alltid vært likegyldig og livsnytende, men du kan ikke leve slik for alltid.
Jeg hadde en dårlig dag, keh?? Men likevel, jeg ba om unnskyldning på etterskudd. Du ville ikke en gang høre, du bare overså meg, gikk rett forbi. Du trampet på meg. Etter Alt jeg har gjort for deg! Der innså jeg hvor bortkjemt du er! Du tror at vennskap er en selvfølge, at du kan få alt du peker på! Men Livet er ikke slik. Du kan ikke leve hver dag som om det er din siste, du begynner å bli eldre. Jeg høres sikkert kjedelig ut nå, men noen må jo ta ansvar!
Jeg vil ikke nevne grunnen til at jeg var sur her.. Men poenget er at jeg sa alt det ondsinnede av kjærlighet! Jeg ville ikke miste deg, men det var jo akkurat det jeg gjorde! Jeg overdrev kanskje.. Men akkurat der og da var jeg opptatt av ditt beste.. Og uansett.. Pga alt det som skjedde før krangelen (grunnen til at jeg var sur) vår har ført til at mamma og pappa ikke en gang vil at jeg skal se til deg mer.. Det var en grunn til at jeg sa alt det.. Jeg ville ikke miste deg, jeg har respekt for foreldrene mine. Men akkurat her kommer jeg ikke til å høre på dem. Jeg driter i det, vennskap er ikke skapt for at alt skal være godt. Men at man skal kjempe med og for hverandre i de mørkeste tider. Det handler om at man aldri skal trenge å gå alene.
Men denne gangen gidder ikke jeg å sitte på mine knær og be om en ny sjanse, det var du som startet det her. For en gangs skyld skal jeg være den som går med hodet hevet. Jeg skal ikke være ynkelig og patetisk. Hvis vennskapet vårt betød så lite for deg, da trenger jeg ikke å ha deg i livet mitt. Men husk at jeg sa unnskyld, jeg har vært der når livet ditt har gått til grunne, og jeg har alltid vært glad i deg og brydd meg om deg <3 så ikke skyld på meg denne gangen!! FUUUUU!!
Jeg har alltid vært glad i deg, det var en grunn til at jeg anså deg som en av mine nærmeste. Du betyr fortsatt mye for meg, og du aner ikke hva vennskapet vårt betød for meg! Jeg var vel bare enda en brikke i det teite spillet ditt! Jeg har alltid vært den som har unnskyldt. Jeg har alltid vært den som hjalp deg opp på beina dine igjen, det var fordi jeg anså deg som en bror. Du har alltid vært likegyldig og livsnytende, men du kan ikke leve slik for alltid.
Jeg hadde en dårlig dag, keh?? Men likevel, jeg ba om unnskyldning på etterskudd. Du ville ikke en gang høre, du bare overså meg, gikk rett forbi. Du trampet på meg. Etter Alt jeg har gjort for deg! Der innså jeg hvor bortkjemt du er! Du tror at vennskap er en selvfølge, at du kan få alt du peker på! Men Livet er ikke slik. Du kan ikke leve hver dag som om det er din siste, du begynner å bli eldre. Jeg høres sikkert kjedelig ut nå, men noen må jo ta ansvar!
Jeg vil ikke nevne grunnen til at jeg var sur her.. Men poenget er at jeg sa alt det ondsinnede av kjærlighet! Jeg ville ikke miste deg, men det var jo akkurat det jeg gjorde! Jeg overdrev kanskje.. Men akkurat der og da var jeg opptatt av ditt beste.. Og uansett.. Pga alt det som skjedde før krangelen (grunnen til at jeg var sur) vår har ført til at mamma og pappa ikke en gang vil at jeg skal se til deg mer.. Det var en grunn til at jeg sa alt det.. Jeg ville ikke miste deg, jeg har respekt for foreldrene mine. Men akkurat her kommer jeg ikke til å høre på dem. Jeg driter i det, vennskap er ikke skapt for at alt skal være godt. Men at man skal kjempe med og for hverandre i de mørkeste tider. Det handler om at man aldri skal trenge å gå alene.
Men denne gangen gidder ikke jeg å sitte på mine knær og be om en ny sjanse, det var du som startet det her. For en gangs skyld skal jeg være den som går med hodet hevet. Jeg skal ikke være ynkelig og patetisk. Hvis vennskapet vårt betød så lite for deg, da trenger jeg ikke å ha deg i livet mitt. Men husk at jeg sa unnskyld, jeg har vært der når livet ditt har gått til grunne, og jeg har alltid vært glad i deg og brydd meg om deg <3 så ikke skyld på meg denne gangen!! FUUUUU!!
Vennskap..
Du har virkelig fått meg til å innse hva vennskapet vårt betød for deg. Du driter i alt og alle.. Når skal du bli mer moden og lære?
Jeg har alltid vært glad i deg, det var en grunn til at jeg anså deg som en av mine nærmeste. Du betyr fortsatt mye for meg, og du aner ikke hva vennskapet vårt betød for meg! Jeg var vel bare enda en brikke i det teite spillet ditt! Jeg har alltid vært den som har unnskyldt. Jeg har alltid vært den som hjalp deg opp på beina dine igjen, det var fordi jeg anså deg som en bror. Du har alltid vært likegyldig og livsnytende, men du kan ikke leve slik for alltid.
Jeg hadde en dårlig dag, keh?? Men likevel, jeg ba om unnskyldning på etterskudd. Du ville ikke en gang høre, du bare overså meg, gikk rett forbi. Du trampet på meg. Etter Alt jeg har gjort for deg! Der innså jeg hvor bortkjemt du er! Du tror at vennskap er en selvfølge, at du kan få alt du peker på! Men Livet er ikke slik. Du kan ikke leve hver dag som om det er din siste, du begynner å bli eldre. Jeg høres sikkert kjedelig ut nå, men noen må jo ta ansvar!
Jeg vil ikke nevne grunnen til at jeg var sur her.. Men poenget er at jeg sa alt det ondsinnede av kjærlighet! Jeg ville ikke miste deg, men det var jo akkurat det jeg gjorde! Jeg overdrev kanskje.. Men akkurat der og da var jeg opptatt av ditt beste.. Og uansett.. Pga alt det som skjedde før krangelen (grunnen til at jeg var sur) vår har ført til at mamma og pappa ikke en gang vil at jeg skal se til deg mer.. Det var en grunn til at jeg sa alt det.. Jeg ville ikke miste deg, jeg har respekt for foreldrene mine. Men akkurat her kommer jeg ikke til å høre på dem. Jeg driter i det, vennskap er ikke skapt for at alt skal være godt. Men at man skal kjempe med og for hverandre i de mørkeste tider. Det handler om at man aldri skal trenge å gå alene.
Men denne gangen gidder ikke jeg å sitte på mine knær og be om en ny sjanse, det var du som startet det her. For en gangs skyld skal jeg være den som går med hodet hevet. Jeg skal ikke være ynkelig og patetisk. Hvis vennskapet vårt betød så lite for deg, da trenger jeg ikke å ha deg i livet mitt. Men husk at jeg sa unnskyld, jeg har vært der når livet ditt har gått til grunne, og jeg har alltid vært glad i deg og brydd meg om deg <3 så ikke skyld på meg denne gangen!! FUUUUU!!
Jeg har alltid vært glad i deg, det var en grunn til at jeg anså deg som en av mine nærmeste. Du betyr fortsatt mye for meg, og du aner ikke hva vennskapet vårt betød for meg! Jeg var vel bare enda en brikke i det teite spillet ditt! Jeg har alltid vært den som har unnskyldt. Jeg har alltid vært den som hjalp deg opp på beina dine igjen, det var fordi jeg anså deg som en bror. Du har alltid vært likegyldig og livsnytende, men du kan ikke leve slik for alltid.
Jeg hadde en dårlig dag, keh?? Men likevel, jeg ba om unnskyldning på etterskudd. Du ville ikke en gang høre, du bare overså meg, gikk rett forbi. Du trampet på meg. Etter Alt jeg har gjort for deg! Der innså jeg hvor bortkjemt du er! Du tror at vennskap er en selvfølge, at du kan få alt du peker på! Men Livet er ikke slik. Du kan ikke leve hver dag som om det er din siste, du begynner å bli eldre. Jeg høres sikkert kjedelig ut nå, men noen må jo ta ansvar!
Jeg vil ikke nevne grunnen til at jeg var sur her.. Men poenget er at jeg sa alt det ondsinnede av kjærlighet! Jeg ville ikke miste deg, men det var jo akkurat det jeg gjorde! Jeg overdrev kanskje.. Men akkurat der og da var jeg opptatt av ditt beste.. Og uansett.. Pga alt det som skjedde før krangelen (grunnen til at jeg var sur) vår har ført til at mamma og pappa ikke en gang vil at jeg skal se til deg mer.. Det var en grunn til at jeg sa alt det.. Jeg ville ikke miste deg, jeg har respekt for foreldrene mine. Men akkurat her kommer jeg ikke til å høre på dem. Jeg driter i det, vennskap er ikke skapt for at alt skal være godt. Men at man skal kjempe med og for hverandre i de mørkeste tider. Det handler om at man aldri skal trenge å gå alene.
Men denne gangen gidder ikke jeg å sitte på mine knær og be om en ny sjanse, det var du som startet det her. For en gangs skyld skal jeg være den som går med hodet hevet. Jeg skal ikke være ynkelig og patetisk. Hvis vennskapet vårt betød så lite for deg, da trenger jeg ikke å ha deg i livet mitt. Men husk at jeg sa unnskyld, jeg har vært der når livet ditt har gått til grunne, og jeg har alltid vært glad i deg og brydd meg om deg <3 så ikke skyld på meg denne gangen!! FUUUUU!!
Puzzle my heart together again
Driver å øver sånn halvveis til engelsk tentamen xD jeg vet jo ikke hva jeg får, men det er greit å øve litt på grammatikk :p
------------
It was pain, and only pain. It was dark and cold, my world was so empty, so lonely. My heart was broken in pieces. I was all alone, all by myself. I had no smile, when I heard laughter, I could feel a sting in this cold emptiness. I was all alone, one girl, one life, only bad decisions done. I was lost. I had nothing, my life was over.
But one day, the sun shone on me! I could see something bright and clear in front of me. Heaven sent me an angel, he was so beautiful, there he stood. I couldn't move, I couldn't think. It was like you picked up all the broken pieces of my heart and puzzled them back together. I felt so warm inside, this feeling was so unknown at that moment.
You're my sunshine on a cloudy day. You're my guardian angel, my happiness for sure! No one can replace that feeling that's in my heart, no one can replace you! It can't be said by words. You make me feel secure, you're the reason for my smile, for my laughter! Before I met you, I was lost. You found me, and you brought me home, to you. Now, you belong in my heart! I can't describe this happiness that you brings me! I smile for one reason, that's you! I breath for one reason, that's you! I can feel alive, cause you've become my life! Please, be the wind underneath my wings <3
------------
It was pain, and only pain. It was dark and cold, my world was so empty, so lonely. My heart was broken in pieces. I was all alone, all by myself. I had no smile, when I heard laughter, I could feel a sting in this cold emptiness. I was all alone, one girl, one life, only bad decisions done. I was lost. I had nothing, my life was over.
But one day, the sun shone on me! I could see something bright and clear in front of me. Heaven sent me an angel, he was so beautiful, there he stood. I couldn't move, I couldn't think. It was like you picked up all the broken pieces of my heart and puzzled them back together. I felt so warm inside, this feeling was so unknown at that moment.
You're my sunshine on a cloudy day. You're my guardian angel, my happiness for sure! No one can replace that feeling that's in my heart, no one can replace you! It can't be said by words. You make me feel secure, you're the reason for my smile, for my laughter! Before I met you, I was lost. You found me, and you brought me home, to you. Now, you belong in my heart! I can't describe this happiness that you brings me! I smile for one reason, that's you! I breath for one reason, that's you! I can feel alive, cause you've become my life! Please, be the wind underneath my wings <3
Abonner på:
Innlegg (Atom)