Det å være delaktig i en religion!

Ja, jeg har tenkt mye på dette i det siste, jeg ble konfirmert på søndagen som var :)

Men det jeg prøver å komme frem til er at.. Nesten alle jeg kjenner konfirmerer seg kun i kirken fordi alle andre gjør det. Mange av dem tror ikke en gang på det. Noen har også nevt at de gjør det pga penger og gaver. Er ikke dette litt blasfemisk, hvis jeg har forstått ordet riktig?? I enkelte kristnes ører, blir det ikke som å si "Gud, nej han finnes ikke, men jeg er kristen" ?? Da går man jo imot troen om Gud!??

Jeg syns det er litt teit. En ting som trekker mange konfirmanter inn i kirken er leiren de drar på. Du kjenner de fleste, men likevel langt ifra alle. Du bruker dette som en sjanse til å bli mer kjent med "HAM" eller "HENNE", eller bruker dette som en ny start. Misbruk av kirkens navn, og alt det kirken står for?? "Gud elsker alt og alle uansett hva, og han har noe stort i vente for oss alle"

Det er iallfall det jeg tror. Jeg har vel noe som kan kalles et litt liberalt bibelsyn. Som sagt, er nettopp konfirmert. Og en annen ting, jeg valgte frelsesarmeens konfirmasjonsopplegg. Der har vi tre hoveddeler; bibelen/den kristne tro, etikk og frelsesarmeens arbeid og historie. Jeg valgte dette etter at jeg hadde gått i undervisning i statskirken en stund.. Men jeg byttet, fordi jeg syns at det var litt mer fundamentalistisk i kirken, vi hadde én fasit. Da jeg kom til Frelsesarmeen følte jeg at det ble litt mer åpent for meg. Vi kunne diskutere gjennom samtaler, og konfirmantene hadde mer å si, og vi kom alltid frem til mer enn ett svar. Og vi lærte også en del om etikk, hvordan et individ kan gjøre en forkjell i den store verden. Det å kunne finne seg selv. Så lærte vi om Frelsesarmeens virke og arbeid, og hvordan Frelsesarmeen oppstod og litt sånn. Så var det fantastisk å møte nye folk jeg ikke en gang kjente. Men jeg har alltid hatt en relasjon til frelsesarmeen derav at farmor er en pensjonert offiser, og mesteparten av livet mitt har jeg vært speider i Frelsesarmeen, og vært med på diverse arrangement!

Men tilbake til det med tro. Jeg tror at det er viktig å ha noe å tro på, å ha noe å kunne holde på. Men er det å late som man tror det samme som å lyve? Kanskje du bare vil føle tilhørighet? Gud holder sitt favn åpent for alle! Og jeg må innrømme at det er ikke alt i bibelen jeg tror på. Men jeg vet at.. Jeg tror det finnes ett eller annet, eller en eller annen der ute som styrer oss. At det er en skaper, at det er en alfa og omega.

Ofte spør folk "hvis Gud fins, hvorfor finnes det da krig? Kan han ikke bare stoppe det?" Gud har gitt mennesket en fri vilje til å kunne velge. Et menneske velger selv hva h*n tror på, og hvordan h*n vil løse problemer og div andre ting. Har dere lest historien om Adam og Eva, om kunnskapens tre? Hørt om begjær som går over behov? Menneske har blitt fråtsende og grådige. Det er en av de syv dødsyndene.. Skal vi se om jeg husker de;

- hovmot
- begjær
- utuktighet
- stjeling
- vold

Jeg husker ikke mer --" men man ser jo poenget.. Det handler om å være et godt menneske. Og jeg bare vet at søle har gjort minst en av de syv dødssyndene, om så ikke alle.. Men Gud tilgir! Jeg tror, fordi det er godt å ha noen å tro på, å ha noen å be til. Å kunne tenke at det er noen som alltid lytter<3 troen min gir meg håp, og håpet gjør meg lykkelig<3

Takk for meg
- Lil' Kriss