Vennskap..

Du har virkelig fått meg til å innse hva vennskapet vårt betød for deg. Du driter i alt og alle.. Når skal du bli mer moden og lære?

Jeg har alltid vært glad i deg, det var en grunn til at jeg anså deg som en av mine nærmeste. Du betyr fortsatt mye for meg, og du aner ikke hva vennskapet vårt betød for meg! Jeg var vel bare enda en brikke i det teite spillet ditt! Jeg har alltid vært den som har unnskyldt. Jeg har alltid vært den som hjalp deg opp på beina dine igjen, det var fordi jeg anså deg som en bror. Du har alltid vært likegyldig og livsnytende, men du kan ikke leve slik for alltid.

Jeg hadde en dårlig dag, keh?? Men likevel, jeg ba om unnskyldning på etterskudd. Du ville ikke en gang høre, du bare overså meg, gikk rett forbi. Du trampet på meg. Etter Alt jeg har gjort for deg! Der innså jeg hvor bortkjemt du er! Du tror at vennskap er en selvfølge, at du kan få alt du peker på! Men Livet er ikke slik. Du kan ikke leve hver dag som om det er din siste, du begynner å bli eldre. Jeg høres sikkert kjedelig ut nå, men noen må jo ta ansvar!

Jeg vil ikke nevne grunnen til at jeg var sur her.. Men poenget er at jeg sa alt det ondsinnede av kjærlighet! Jeg ville ikke miste deg, men det var jo akkurat det jeg gjorde! Jeg overdrev kanskje.. Men akkurat der og da var jeg opptatt av ditt beste.. Og uansett.. Pga alt det som skjedde før krangelen (grunnen til at jeg var sur) vår har ført til at mamma og pappa ikke en gang vil at jeg skal se til deg mer.. Det var en grunn til at jeg sa alt det.. Jeg ville ikke miste deg, jeg har respekt for foreldrene mine. Men akkurat her kommer jeg ikke til å høre på dem. Jeg driter i det, vennskap er ikke skapt for at alt skal være godt. Men at man skal kjempe med og for hverandre i de mørkeste tider. Det handler om at man aldri skal trenge å gå alene.

Men denne gangen gidder ikke jeg å sitte på mine knær og be om en ny sjanse, det var du som startet det her. For en gangs skyld skal jeg være den som går med hodet hevet. Jeg skal ikke være ynkelig og patetisk. Hvis vennskapet vårt betød så lite for deg, da trenger jeg ikke å ha deg i livet mitt. Men husk at jeg sa unnskyld, jeg har vært der når livet ditt har gått til grunne, og jeg har alltid vært glad i deg og brydd meg om deg <3 så ikke skyld på meg denne gangen!! FUUUUU!!